Aviser både på papir og nett er i utakt med seg sjøl. Eller kanskje rettere: Sportsredaksjonen er i utakt med resten av staben. Det gjelder behandlinga av taperne. I samfunnet utafor idrettsbanen kan tapere bli framstilt som helter. Kanskje ikke så dumt, vinnere får ofte mye gratis og ufortjent nettopp fordi de vinner.
Taperne på idrettsbanen straffes langt hardere. De får gjerne verbale steiner på børa og går lutrygga til garderoben etter nederlaget. Særlig tydelig er dette fenomenet når to lag kjemper om seieren, som for eksempel i et fotball-VM. Da skrives det ofte langt mer om taperne enn om vinnerne. Det selger vel best.
En gang i tida dreide sportsjournalistikk seg om det som skjedde på banen, det idrettslige. Nå dominerer det utenom-idrettslige i spaltene. Det er også et trekk ved utviklinga. Men mye foregår i språket.
Et eksempel: Tidligere var verbet utklasse mest brukt for å beskrive en overlegen seier. Det betyr å være i en klasse for seg, altså et rimelig objektivt uttrykk. Det sier i hvert fall noe om forholdet mellom prestasjonene.
I idrettsspråket er slitasjen på ord og uttrykk sterk. Utklasse brukes svært sjelden i dag, det er lenge siden ”knuse” blei ordet for en overlegen seier. Det er en langt mer brutal måte å si det på. Å knuse beskriver ei fysisk handling, en som knuser og en som blir knust. Objektiviteten er tynn.
Nå er det ikke lenger nok å antyde at taperen blir lemlesta, i overført betydning. Knuse er i ferd med å bli en klisje, et utslitt uttrykk. Nederlaget er nå havna på det moralske planet.
Noen eksempler fra fotball-VM 2010: Etter tapet mot Sør-Afrika blei Frankrike kalt et ynkelig lag, mens de italienske spillerne fikk merkelappen stakkarslige etter å ha tapt for Slovakia. Men de vanligste ordene i øyeblikket er ydmyke og skam. I tillegg får vi ofte vite at taperen fortjente å tape. At nederlaget dreier seg om bare et enkelt mål, spiller ingen rolle. Tapt er tapt.
En gruppe journalister er altså tilsynelatende blitt moralske dommere som deler ut skam og ydmykelser med raus hand. Men egentlig svinger de den moralske ordpisken for å få flere lesere. I samme slengen påvirker de imidlertid språkbruken til leserne, ikke minst de som hakker på tastaturet og sender inn en kommentar. Og kanskje finner på nye ord og uttrykk.
Stakkars tapere ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar