onsdag 30. juni 2010

Digitale elfenbenstårn

         I det siste har jeg begynt å lure på om stadig flere konserner bygger elfenbenstårn og trekker en digital stige opp etter seg. Eller at de lager digitale labyrinter som fører deg på vidvanke og ikke til målet.

         Et eksempel: For et år siden kjøpte jeg en heimeserver, laga av verdens største pc-produsent, og tilhørende programvare fra verdens største på sånt. Med i pakka fulgte virusbeskyttelse fra en av verdens største på det området igjen.

         Systemet gjorde jobben uten knirk bortsett fra mas hver måned om at gratistida for virusprogrammet ikke varte evig. Men jeg hadde ledige lisenser til et annet program, og tenkte å installere det i tidens fylde. Dessuten bruker jeg serveren bare til backup, ikke som reir for et domene.

Etter nøyaktig et halvt års drift sa imidlertid virusprogrammet takk for seg, men stengte samtidig porten til serveren da det gikk ut på dato. Det er ikke lenger mulig å logge seg inn der, ingen virusbeskyttelse, fy og fy. Jeg ser at backup’er blir tatt, men kan verken administrere dem eller gjøre en restore. Alt sånt må gjøres fra pc-ene.

Så begynte moroa.

Jeg prøvde å få hjelp hos – i tur og orden – dem som laga serveren, serverprogrammet og virusprogrammet. Først leita jeg etter support på nettet. Der fant jeg ingen mailadresser ”to whom it may concern”, bare menyer med alternative valg, nesten et arkadespill med mange nivåer. Men til slutt sto jeg uten alternativer som dekte mitt problem.

Kunnskapsbaser neste. Informasjonen var overveldende, alle de store problemene så ut til å være grundig belyst, bare ikke min lille, men like fullt irriterende stein i skoen. Så prøvde jeg ”forums”, der de tre gigantene i praksis lar folk løse problemer for hverandre. Billig og enkelt. Bare det at jeg fikk aldri svar som ga hjelp, kanskje fordi problemet mitt faller mellom tre stoler.

Neivel, men alle konsernene har kontor i Norge, så jeg prøvde å ringe dit. Samme sak, arkadespillet på nytt. En kjølig-hyggelig datastemme ga meg valg etter valg, men til slutt fikk jeg en kort beskjed, ”dessverre, vi gir ikke support på sånt”, og så sto jeg på gata igjen.

Joda, jeg prøvde å jukse, gjorde et ”galt” valg et sted i løypa og fikk snakke med en levende person etter å ha hørt ei stund på blikkboksmusikk. Hun ga meg et annet nummer, men også det var døra inn til en labyrint som endte på gata.

Har jeg bare hatt maksimal uflaks, eller viser disse eksemplene en trend? Et eksempel til. For noen dager siden måtte jeg ta kontakt med firmaet som fyller tv-skjermen med ørten kanaler. Nettstedet deres er både stort og vakkert, men jeg klarte ikke å leite opp en mailadresse der. Jeg skulle nemlig sende ei skanna kvittering for at lisens var betalt.

Men jeg fant et telefonnummer, og denne gangen var det lett å finne ei løype fram til et menneske. Det gjaldt jo penger. Jeg spurte kundekonsulenten om en mailadresse jeg kunne bruke, og han sa ”et øyeblikk”. Etter mange øyeblikk kom han tilbake: ”Beklager, men det har vi visst ikke.” Firmaet skal være Nordens største på sitt område, ifølge nettstedet deres.

Men det finnes unntak. Et par hyllebærere i en kontorreol ga etter for alder og vekt, og spydde lasta ut over golvet. Jeg måtte ha nye hyllebærere, men typen er spesiell. Reolene er kjøpt lokalt, forretninga har imidlertid skifta til ny kjede, og den fører ikke det merket.

Fabrikanten er dansk og stor, med norsk hovedkontor – uten mailadresse, sjølsagt. Heldigvis, det danske hovedkontoret har ikke stengt denne døra. Jeg sendte en mail med skanna kopi av monteringsbeskrivelsen for å vise hva jeg trengte, og før dagen var gått, kom svaret: ”Vi sender deg nye hyllebærere til alle dine hyller. Gratis.”

Denne solskinnshistoria til tross, det ser ut som de store konsernene bruker digitale metoder for å skjerme seg, offisielt for å unngå spam og virus, men egentlig for å unngå at mas og gnål når opp til elfenbenstårnet deres. Det var vel ikke meininga med datarevolusjonen?

Tilgjengelighet er visst i ferd med å bli umoderne og mangelvare. Og hva privat sektor gjør i dag, gjør ofte offentlig sektor i morgen. ”Velkommen til NAV. Tast 1 for ditt, 2 for datt osv.” Og noen valg seinere står du i bakgården.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar