Brutaliseringa av samtalen

          Innlegg i en nettdebatt etter at Ghana kom seg til åttendedelsfinalen i fotball-VM2010 (”Ghana – dette stinker!”):

– Ghana videre etter to kamper med et straffemål i hver kamp. Serbia snytt for straffe på slutten ... Tror det er et par dommere som er en formue rikere etter dette ...

– Skitsnakk!!!! Ghana spiller vakker fotball og fortjener virkelig å gå videre!

          Og en til etter at Serbia tapte (”Ja da kem gir faen”):

– De røk ut. HELT fantastisk, for et nazi lag.

– Tipper laget ditt, Gaza FC ikke kvalifiserte seg. Du er en idiot.

          Dette er tilfeldig valgte eksempler på en tilfeldig dag (24.06.2010). Det finnes både langt flere og langt sterkere innlegg. Jeg har ikke plukka dem ut for å latterliggjøre innholdet, men for å få fram trekk jeg synes er interessante. Her er noen:

1. Mistenkeliggjøring: Dommere har latt seg bestikke.

2. Urimelig påstand: Serbia er et nazi-lag.

3. Irrelevant argument: At Gaza FC ikke kvalifiserte seg.

4. Moralisering: Ghana fortjener å gå videre.

5. Personangrep: Skitsnakk. Du er en idiot.

          Eksemplene er henta fra diskusjoner etter fotballkamper, det kan forklare noen av trekkene. Men de dukker opp også i andre nettdebatter. Her er tre innlegg etter et oppslag i ei nettavisa VOL (Vesterålen OnLine) om heising av sameflagg 17. mai 2005:

 ” same flagg

er det snart ikke nokk med samiske navn og skjilting over alt. jeg er lut lei dette tullet fra samenes og ellers utlenningers sin side. vær glad og takknemmelig forr att dere for være i vårt land sørn ikje utnytt denne friheten slik det gjøres nå. det er till og med samiske nyheter og annet samisk tv på nrk og dette betaler vi somm er norsk nrk lisens forr. nortid skall dette tullet ta slutt. det er tråssalt våre nordmenn sine skatte penger somm blir brukt till alt dette våsett. er det denn dag i dag og vente att vi er en stor nasjon rasister her i vårt land. innse det dette er norge ikke same land eller iraq eller va nå slakks svartens land somm skulle finne på noe så teit. prøv og gjør dette med sverge eller russland he he da ber dere omm krig. norge er norge og bare norge. heia norge !!!! hurra!!!! forr bare norge !!!!!!!.”

 ” Typisk

Har fulgt med på debattene gjennom flere år her på VOL, og det er da veldig påtagende at de fleste debatter hvor Borgos deltar, og hvor han får notbør, så hevder han at motparten enten er historieløs eller mangler kunnskaper. Når skal den ”allviteren” forstå at han ikke er noen guru som sitter med hele sannheten??”

 ” Sameflagget

Ser at det fortsatt er diskusjon om dette flagget. Sendte inn et inserat torsdag som jeg regner med ble refundert da jeg fortalte sannhetene om dette folket (samene). Har tross alt bodd og virket i Finmark i en mannsalder og sett hvordan de krever og krever uten å yte noe selv til samfunnet. Har det ikke vært nordmenn der nord så har hele det samiske folk vært under torva da de ikke er istand til å brøfø seg selv. At Borgås mener det er manglende kunnskaper hos dem som har reagert som er årsaken, så vil jeg bare spørre hvor Borgås har fått sine kunnskaper?”

          Innleggene i denne debatten rommer stort sett de samme trekkene som preger sitatene fra fotballdebattene. Sett under ett har de dessuten et to andre fellestrekk.

For det første, innleggene er tydeligvis skrevet på sparket, nærmest i affekt. De kommer rett fra levra, som det heter. Nettdebatten er et svært kjapt medium, det kan være litt av forklaringa. Du leser et innlegg, reagerer spontant og skriver et motinnlegg. Få minutter etter er det på plass, med mindre en moderator finner grunn til å stanse det (se siste sitat) eller kanskje endre teksten.

Moderatoren skal altså moderere, det vil si mildne eller dempe. Det gjelder sjølsagt innholdet i de enkelte innleggene, moderatoren skal ikke styre debatten. Dermed ligger alt til rette for det andre fellestrekket.

Meiningsutvekslinger kan sorteres langs en akse etter hvordan de foregår og hva som er målet. I det ene ytterpunktet kan vi plassere drøftinger. Ordet drøfte betyr egentlig å skille agner og rusk fra kornet, og det viktigste målet for ei drøfting er nettopp å finne fram til kjerna eller hovedpoenget i saka.

De fleste husker vel stiloppgaver der tittelen begynte med ”Drøft det eller det”. Målet var å komme fram til større klarhet om et emne. Slike oppgaver er også ei trening i å debattere.

Så kan vi plassere krangel et stykke bort på aksen. Krangle betyr å gjøre kronglet, det vil si kroket og vridd. Målet er ikke lenger å komme fram til større klarhet, men å ”vinne” en diskusjon. Å ha rett blir underordna, målet er å få rett. Men sjølsagt, det er gradvise overganger fra drøfting til krangel og ikke noe skarpt skille mellom dem. Og begge er dialoger med argumenter.

Hvor skal vi plassere innleggene jeg har plukka ut fra nettdebattene? Både dialog og argumenter mangler i stor grad, det heile minner mer om to parter på hver sin banehalvdel, der begge prøver å slå motstanderen. Denne typen verbale slåsskamper er sjølsagt ikke noe nytt, de har alltid foregått. Men nå har de inntatt det offentlige rommet med hjelp av internett. I mangel av et bedre uttrykk kaller jeg det ei brutalisering av samtalen.

Mange hevder at det er ei demokratisering av internett når flest mulig slipper til med sine meininger. Jeg er ikke uenig i det, men da må man ikke forveksle kvantitet med kvalitet, og man må holde øye med hvilken vei utviklinga går.

Jeg var blant de mange som rømte fra Usenet da flere diskusjonsgrupper bokstavelig talt blei kuppa av ”støysendere”. Der gikk utviklinga fra galt til verre. Så ille er det ikke på internett, men det er ytterst få diskusjonsfora der jeg fortsatt deltar.

Det er mulig at brutaliseringa av samtalen er et forbigående fenomen, at kvaliteten på diskusjonene vil heve seg etter hvert. Men hvem skal heve den? Og hvor lang tid vil det ta? Vil det være mulig å motvirke de kreftene som ønsker å ha nettdiskusjonene som sin heimebane?

Dette sluttinnlegget i flaggdebatten gjør meg pessimistisk. Legg merke til det siste avsnittet. Det avslører mye.

 ”Den norske injurielovgivningen og rasismeparagrafen har jo en slik ordlyd at en kan jo snart ikke være uenige om noe som har med utlendinger å gjøre. Med loven skal en tvinges til taushet. At utlendinger offentlig står frem i media, eller for den saks skyld skriver bok om ”de norske jævlene” har ikke så mye å si. Den veien er vist alt lovlig.

Til Borgos vil jeg si: En trenger ikke mer kunnskap enn den enkelte har enten en er for eller mot å heise det samiske flag 17. mai. Dette handler ikke så mye om kunnskap, men mest om politisk oppfatning.”